Hektiske dager i prosjektet

Håp og muligheter er ikke bare opp til oss, men vi påvirker... og det gjør en forskjell

Ja, vi har vel aldri hatt større produksjon eller bygd mer enn det vi gjør i disse dager....

Som ingeniør, og som misjonær elsker jeg å se at noe skjer.....

På grunn av innsamlingene fra to videregående skoler i Norge, KG i Oslo og Dalane vgs i Eigersund, har vi startet mer enn vi noen gang har startet:

Område som skal få drikkevann i 2013

Xiangkhoang er et av verdens mest bombede områder. Historien om de Amerikanske bombeflyene er ikke eldre enn 35 år, og har satt så dype og vonde spor i folkene her. Det bygges store minnesmerker til minne om landsbyer som ble utslettet, ja også et sykehus ble utslettet.
Vi føler med folket og dem som mistet sine, samtidig ønsker vi ikke bare å "dulle" med de vonde minnene, men også å gi håp for framtiden.

Bomber som benk og blomsterbedd

Yrende liv på det lokale markedet

Laos er et land nesten ingen kjenner til, et fjelland med over 50 forskjellige språk og etniske grupper. Landet er kommunistisk, noe som for oss synliggjøres i statlig kontroll. Samtidsig ser vi at landet utvikler seg, noe seint, men samtidig sunt. Innen 2020 vil de ha fjernet fattigdommen. Dette er selvfølgelig et enormt mål for et av verdens fattigste land. Men  målet er vi med på, og sammen med lokale myndigheter og Lao evangelical Church jobber vi for å nå dette målet.

I 2010 og 2011 bygde vi skole og drikkevann i et område som intil nå har vært urolig. Vi hadde planer om å bygge ytterligere en skole her i år. Men pga uroligheter forrige uke, har vi måttet flytte prosjektet til en annen landsby.

Vi ser ofte at folk som har gjemt seg i skogen siden kommunistene overtok, nå kommer ut, og vil sende barna sine på skolene. Vannverkene vi nå er blitt kjent for er også viktige. Helse synes å ha en nær tilknytning til vannkvaliteten, det er synlig og det ryktes selv til de mest bortgjemte landsbyer at livet faktisk er enklere der ute. Som et resultat av drikkevann i landsbyen får kvinnene ledig tid til grønnsaksdyrking og ofte de nydeligste silkeveverier.

Stor skole i Muang Khon.

Vi har tidligere vært i de minst tilgjengelige områdene i provinsen. Myndighetene har i lengre tid bedt oss om å hjelpe til også i mer sentrale områder. Like før jul startet vi bygging av den største skolen hittil. Vi kaller den en NMS/KG-skole, og skal i tillegg til eksisterende bygg gi barn fra 6 landsbyer rundt en bedre skole og tryggere omgivelser.

 

Vi har til nå hatt 21 effektive byggedager, og det gjenstår ca 30-40 dager før skolen skal være ferdig.Før vi kan arbeide videre må sementen få tid til å herdes. Vi kjørte derfor de to teknikkerne våre til neste prosjekt:

En ny tre roms skole i landsbyen Ban Naa Dii (gode risåkrer)

200 voksne mennesker møtte oss med spader i hendene.

 

Som gode kommunister er de vandt med dugnad. Det går effektivt og fort. noen må lære å blande sement for første gang, og å nivvelere høydene på grunnmuren er viktig. En lang plastledning fylles med vann. Fra utgangspunktet kan en avsette nøyaktig høyde til alle andre hjørner.

Vi stopper ikke der, men kjører videre til to landsbyer til. her skal vi bygge to vannverk. 

Bomberyddings teamet fant 5 kilo jernsplinter, men ingen udetonerte bomber 

Khampheng, min sjef og prosjektleder går gjennom de 10 punktene vi alltid går igjennom.
 Det handler om hva vi forventer fra landsbyen, dugnad og materialer de naturlig har. Det er bestemt hvor mange dager det skal ta, og oversitting av frist vil føre til at vi flytter alt til en annen landsby. Punkt nr. 7 er "samkhan sut" (det viktigste), sier  Khampeng. Teknikkeren som skal bo i landsbyen mens arbeidet gjøres skal få mat og hus. Han er gift og har to barn. Ingen skal tilby ham damer, og han skal ikke spørre etter noen. Alkohol og andre rusmidler er helt forbudt...

Damene kommer med sine spader. De er i høyeste grad klare for å slippe å gå de 2 timene etter vann hver dag

Allerede etter møtet starter arbeidet med å grave 2000 meter grøft for hånd.

Vi ønsker å innhente det landet ligger under i utvikling, og samtidig strekke oss mot framtiden.

Dette må vel kunne kalles snik-evangelisering? eller  "Holy water"?

Så siste stopp: vannverk eller riktiger nye ledninger til et vannverk til en lærerhøyskole med over 3300 studenter. Andre organisasjonener har kalkulert dette prosjektet til over det doble av det vi bygger det for. rektoren sammen med fylkesskolesjefen er imponerte og viser oss resultatet. Det er gravd 7000 meter grøft ca 05 meter dyp. I den ligger det nå delvis skjult en 50 mm plastledning. Det skal være ei grovsil og filter i inntaket, samt et større sandfileter med tre kamrer i slutten. For å sikre god kvalitet har et Amerikansk prosjekt gitt kjeramiske filter og rensesystem på høyt nivå. "Vannet er så godt at vi kunne ha solgt det" sier den stolte rekoren.

Fylkesskolesjef Khamphan viser fram hva som kom ut av den nye lednbingen. Det skal jeg skrive om i neste innlegg...

Khampheng og jeg bærer på en ny drøm for dette universitetet: Kanskje vi kan få til en utveksling av norske studenter eller elever hit?  Lærerstudentene Vi drømmer også om å få installere et datarom med hjelp av brukt utstyr fra Norge. Foreløpig har vi ikke funnet en løsning på kostnadene for frakt av en container fra Norge til Laos. Får vi det til, kan mellom 50 og 100 skoler få datautstyr.